top of page

Hofteleddsdysplasi hos hunder.

For oss å forstå denne arvelige sykdommen, må vi klargjøre de grunnleggende årsakene til at det gjentatte ganger oppstår og se etter mulige løsninger, dersom denne uheldig sykdommen i det hele er kontrollerbar . Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment å erstatte de eksisterende vitenskapelige publikasjoner, men utvide forståelsen av sykdommen. I tillegg, er ideen å gi leseren litt mer bakgrunnsinformasjon om hvorfor sykdommen oppstår, hvordan den oppstår, samt noen metoder for å kontrollere dens utvikling gjennom ernæring.

Med denne informasjonen, håper vi å øke kunnskapen om denne sykdommen, slik at man vil ha tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til å foreta rasjonelle valg ved avl og tillate detaljert omtale av denne sykdommen med ens veterinæren og ernæringsfysiolog, basert på faktisk vitenskapelig kunnskap.

Hofteleddsdysplasi (HD) Hofteleddsdysplasi er en av de mest motsetningsfylte og utbredte sykdommer som forekommer i hovedsak hos store hunderaser. Mange forskjellige meninger, misoppfattelser, historier, myter og endog løgner, har forvirret problemet. Ikke alle lesere vil like det de leser, men vi mener at informasjonen her vil tillate leseren å ha mer kunnskap og bedre forståelse av problemet, og gjennom forståelse, kan man muligens også ha en viss kontroll over dette vanskelige problemet. 

  • Hofteleddsdysplasi er en av de vanligste problemene hos hunder som veier over 25 kg.
  • Hofteleddsdysplasi er en arvelig sykdom. Det er multigenetisk, dvs. det er flere gener som er ansvarlig, men HD er også et ernæringsmessig og miljø basert problem.
  • HD hunder blir født friske. Utviklingen av HD oppstår når valpen vokser. Den ubalanserte simultane utviklingen av hofteleddets bein-og bløtdeler i løpet av de første 6 månedene av valpene liv resulterer i hofteleddsdysplasi.
  • Ernæring og miljø har en mye større del i utviklingen av HD enn tidligere trodde. Det genetiske begrepet av arvbarhetens effekt er nå antatt å være bare rundt 25% i forhold til at man tidligere mente at det var rundt 75-100%
  • Ernæringsmessige konsekvenser er kvalitative så vel som kvantitativ. (Dietter med lav ernæringsmessige verdier og / eller utskeielser i daglige fôringsmengde).

Ved fødselen, er hoftebenet og skjøten ren brusk. Kvaliteten på ernæring under svangerskapet har allerede påvirket utviklingen av brusken. Når en valp vokser, blir brusk bein. Dette er en del av vekstprosessen som styres av hormoner. Beindannelse og vekst endrer stressfaktorer på leddet og hvis de motsatte kreftene er for svake til å holde hoften sammen, når denne løsheten utvikler seg, kan det føre til mekanisk skade på ledd og hofteskålene (femorals) overside og kanter. Dette utvikler seg til en inflammasjon som resulterer i fortykkelse og strekk på leddkapselen, videre strekk på brusken resulterer i overflødig beindannelse. Det er viktig å forstå at leddhulen inneholder den viktige synovialvæsken (leddvæske). Den viktigste ingrediensen i denne væsken er næringsstoffer. Næringsstoffer er utledet fra det daglige kostholdet. Dersom den daglige kosten har overflod eller mangel på nødvendige næringsstoffer, er leddskader nødt til å forekomme.

Genetikk kontrollerer og diktere vekst. Med "lekmanns" ord kan dette beskrives på følgende måte:

1. Fra fødsel og utover, dikterer genetikk alle næringsstoffer for å utvikle de viktigste organene (hjerte, hjerne, lever, nyrer osv.). For dette er det viktigste kravet svært høyt protein - og energibehov. (28/17)

2. Når disse er tilstrekkelig utviklet, blir disse genene slått "av" og gener som dikterer struktur vekst blir aktive, dvs. skjelettet blir bygd. All mulig ernæring er rettet mot bein vekst. (Dette er når valpen begynner å vokse svært raskt. En hund vokser i 6 måneder ved full hastighet det som tar mennesker 13 år) Da endres naturlig nok næringsbehovet, fra høy protein / høy energi, til begrenset protein / begrenset energi. (23/13) 3. Med én gang skjelettet er ferdig bygget, blir disse genene skrudd "av" og genene for musklene til støtte for skjelettet kommer "på"

Ved å påvirke ernæringsmessig hvordan gener blir aktive eller slått av, kan vi påvirke vekst problemer.

Det er svært viktig å merke seg at noen stress på leddene før punkt 3, kan skade brusken, så forsiktighet er nødvendig for å unngå dette og overdreven trening skal unngås. Utvikling av leddskade:

1. Leddkapselen blir tykkere

2. Leddbrusken blir tynnere og slitt fra stress punktene

3. Benet vil prøve å korrigere dette ved fortykkelse beinmasse.

4. Sprekker kan utvikles på leddbrusken.

5. De regenererende og elastiske egenskapene til leddbrusken er redusert og resulterer i tap av smøring og næring.

6. Arrvev utvikles og erstatter brusken.

7. Lårbenshodet blir flatere og fører til unormal slitasje av leddbrusk og utvikles til bein-brusk formasjoner.

8. På stress punktene benbrusken er utslitt og benet er blottet.

9. Resultatet er en smertefull og bevegelse restriktiv leddskade 

Mulige grunner av hofteleddsdysplasi

Vi må forstå det faktum at hofteleddsdysplasi ikke forekommer fra en enkelt årsak, men flere forskjellige som påvirker hofteleddet. Vekstdeformasjon av hofte er et signal på beindannelse, som ikke bare forekommer på hoften, men også på alle andre ledd.

Til tross for ovennevnte at flere faktorer er ansvarlig, er hofteleddsdysplasi den vanligste leddsvekkelse og er ofte et smertefullt problem. Den felles innsats av ansvarlige oppdrettere og veterinærer bærer frukter, Selv om det er flere momenter som ennå ikke kjent for oss, men det som er kjent er at denne sykdommen er arvelig.Oppdrettere må sette tilside tidligere tro- og misforståelser for å analysere de ulike eksisterende teorier om genetiske, ernæringsmessige og miljømessige grunner, som alle spiller en rolle i utviklingen av hoftedeformasjon.Genene er den viktigste årsaken til HD, men ernæring og miljømessig styring kan bidra mye mer, mangler eller feil ernæring kan forårsake mer beinvekst problemer enn genetikk alene. I følgende vil vi forsøke å skissere hvorfor vi mener ernæring er så viktig, men først må vi forstå hva vi mener med ernæring:

• Riktig ernæring er viktig for din hund helse. En diett med bare én eller to kjøtt proteinkilder kan ikke være nok, det bør minimum være 3, fire er ideelt.

• Riktig ernæring er ikke bare viktig for din hunds daglig ernæring, men det er viktig i restitusjon fra ulike sykdommer eller skader.

• Når man kjenner de grunnleggende krav til ernæring, kan man være sikker på å fôre kjæledyrene riktig for et langt og sunt liv.

Hunders ernæring må inneholde vann + 5 ernæringsmessige grupper.

Vann:                           Vann er den viktigste enkelt ernæring.

Proteiner:                     Proteiner er byggesteinene i kroppen. Byggesteinene kalles aminosyrer,                                        som kroppen bruker av for å vedlikeholde og bygge selv. Jo bedre byggekloss, jo sterkere blir kroppen ..

Karbohydrater:            Dette er startgass for energi og transportbånd for å transportere ernæring og sukker kjeder.

Fett:                             Fett gir energi. Fett er også nødvendig for utnyttelse av fettløselige                                  vitaminer. Fett og oljer er viktige kilder til umettet fett, som er kildene for god hud og skinnende pels.

Mineraler:                    Mineraler har viktige kontrollfunksjoner. Macromineraler (Calsium,                                   fosfor, magnesium, kalium og brus) er den største gruppen.                                                Micromineraler (jern, sink, kobber, mangan og selen) er svært viktig for                                      å kontrollere kroppsfunksjoner og holde den i live. Vitaminer:                   De viktigste oppgavene er å kontrollere kroppsfunksjoner. Vitaminer er                             delt i fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (tiamin, riboflavin,                              niasine, pantrothenic syre, folsyre, 136 og B12-vitaminer.

Hvis en av ingrediensene er ikke i balanse med de andre, blir de er alle i ubalanse!

For å fortsette vår søken etter svar i å kontrollere denne sykdommen må vi spørre oss selv;

Hva kan vi gjøre for å kontrollere denne sykdommen og redusere dens effekter? Nyere studier har vist betydningen av ernæring i utviklingen av valper. Valper matet med en lavere protein / lavere energi diett i den største vekst perioden, ble funnet å ha bedre og sterkere hofteledd enn de matet med svært høye eller svært lav protein diett. Endog viste disse studiene forskerne viktigheten av ernæring, ingen konklusjoner kunne gjøres på hvorfor. En av teoriene var at ernæring en eller annen måte påvirket pH-verdien av synovialvæsken og dette ble antatt å påvirke synovialvæsken og dens smøreegenskaper. Tykkelsen avhenger da av oppløst ernæring som er grunnlaget for leddtrykket.

I tidligere studier, trodde man at mengden av synovialvæsken førte til sterkere ledd, men denne teorien ble senere motbevist, mengden av synovialvæsken gjør ingen forskjell. De siste studier har ubestridt vist at feil ernæring er en av hovedårsakene til HD.Mangel eller overskudd på næringsstoffer inisierer genene til å lage problemet.Vi vet nå at dette delvis kan kontrolleres gjennom ernæring. Årsak:

SYNOVIALVÆSKEN ==> GIR NÆRING TIL BRUSKEN

Brusken vil få alle sine næringsstoffer fra leddvæsken. Synovialvæsken får sin næring fra kostholdet. Jo bedre ernæringsmessig kosthold, desto bedre (flere næringsstoffer) synovialvæsken.

Synovialvæsken er inne i leddhulen, som er dannet av en membran som dekker innsiden av veggen i leddet. Studier som er gjennomført viser tydelig at de patologiske endringer er forårsaket av de biologiske endringene i leddvæsken, og dette er det området der hofteleddsdysplasi forekommer. Hvorfor er ennå ikke helt kjent.

Ernæring har vist seg å spille en svært viktig rolle som må tas på alvor. Balansen og kvaliteten av næringsstoffer spiller en viktig rolle. Ved å velge et bredt, vitenskapelig balansert kosthold, spesielt for den gravide tispa og valpene, kan en ernæringsmessig redusere dybden og utvikling av sykdommen.

Det er veldig viktig å merke seg virkningene av mineraler og vitaminer i en gitt kosthold. Sammen påvirker disse dannelsen av enzymer. Enzymer gjør at stoffskifte fungerer. Det er uten betydning hva slags diett hunden spiser, hvis vitaminer og mineraler i kosten ikke er i balanse. For noen som forstår funksjonen av vitaminer og mineraler, er det lett å konkludere med hva en ubalanse av vitaminer og mineraler kan gjøre, spesielt i en drektig tispe eller valper. Denne ubalansen vil hindre stoffskifte å fungere.

Hva kan vi i praksis gjøre? Det industrielle foret har store ernæringsmessige forskjeller. Disse forskjellene kan sees i helsen til alle hunder. Hos valper kan disse forskjellene kulminere i alvorlig vekst deformasjoner og sykdommer. En diett bredt sammensatt (flere typer kjøtt som proteinkilder), og velbalansert vitamin og mineral-innhold, vil gi den voksende valpen grunnlaget som dens sunn utvikling er basert på. Mange oppdrettere skylder kategorisk på genene når det gjelder HD. Dette er den enkleste måten å finne den "skyldige" part.

Vi må kunne se på dette problemet fra faktiske forhold. Effekten av gitt kosthold er viktig.

Korrekt balansert ernæring = korrekte byggestener, er grunnlaget for sunn utvikling og vekst

Valpene vokser forbausende fort og denne hastigheten stiller krav til kvaliteten på ernæringen. Når valpen vokser, endres kravene. Problemet med store raser, er for rask vekst. Veksten må støttes med kraftig ernæring i løpet av de første 3-9 ukene. Etter dette må ernæringen bli lettere.

Vi anbefaler en valpediett (27% protein, 18% fett) for de første 3-9 ukene. Etter dette en drastisk reduksjon i næringsstoffer (protein 23%, fett 13%) for følgende 10-14 månedene. Ved å gjøre dette, kan vi kontrollere hastigheten på veksten og viktigst, ikke la det bli noe overskytende næring i synovial væsken som kan resultere i den nevnte overvekst av brusken og gjennom dette, bein deformasjon.

Vi må også erkjenne at en høy kvalitets diett også forbedrer og opprettholder et høyere immunitets nivå i dyret. En valp som har blitt matet med en svært næringsrik diett, har bedre sjanser i kampen mot sykdommer enn om den ble matet med en diett med lavere ernæringsmessige verdier. Valper som har blitt matet med en svært næringsrik diett, lider ikke av hud- eller pels problemer. Ei heller allergier.

Vår erfaring er basert på avl. Vi er avhengige av at forskere forteller oss hvordan kroppen fungerer og hvorfor. Resten har vi lært gjennom oppdrett av valper. Forskeren selv innrømme at når en undersøkelse er over 4 år gammel, har den normalt blitt bevist falsk. Vi kan ikke se på en studie gjort på 70 og 80 tallet, med mindre det finnes studier på 90-tallet og deretter etter 2000, beviser at de tidligere studiene riktig.

Forskerne har funnet et lite protein som gjør at ben vokser (morfogenetiske) og fant en måte å bruke det til fordel for syke hunder. Det tok dem nesten 10 år å gjennomføre denne studien, men det viser hvor langt våre forskere går i sin søken for å finne svarene. Snart vil de finne en måte å kontrollere BSE (et protein som har gått galt) og AIDS (et virus som bryter ned immunitet). Tilbake til vår egne virkelige opplevelser direkte knyttet benvekst problemer:

  • En fire måneder gammel New Founlandervalp, snudde forbeina utover (O.D.). Dietten besto av hjemmelaget mat, sammen med lav kvalitet (lav kostnad) industriellt fôr. Valpen byttet til 100% Stor og Giant Breed Lamb & Rice kosthold 23/13. På 8 måneder er labbene rette, i dag en frisk voksen. Ingen pels eller hud problemer, ingen allergier.
  • Tysk Shepperd, oppdretteren hadde anbefalte et kornbasert industriellt fòr. Ved 8 mnd. alder, var forben stygt snud utover, leddene veldig løs og bøyd. Valpen byttet til samme Large og Giant Breed Lamb & Rice, og beina begynte å synlig normaliseres i løpet av 4 uker, etter 12 måneder rette, velformede og sunne ben.

Konklusjon:

Selvom våre erfaringer ikke er "forskningsmessig", basert som sådan, gir disse et klart signal hvor viktig den daglige kosten er. Erfaringene våre, sammen med informasjonen som strømmer fra forskerne, bekrefter vår tro på betydningen av ernæring.

• Hver hund må overvåkes som et individ. Hver hunds stoffskifte fungerer litt forskjellig. Mange aspekter påvirke dette. Miljø er en stor sak. Lever dyret i stressfullt forhold? Dette alene kan bety at opptil 30% flere næringsstoffer blir fortært av stress faktor, ikke hunden.

• Det er umulig for noen å gi eksakte fôringsmengde til noen type hunder. Selv innenfor et kull, er det betydelige forskjeller i utnyttelsen av næringsstoffer fra en diett. For oppdrettere av store hunderaser, er dette hint om mulige problemer:

Forbena vender innover = Ikke nok næringsstoffer, spesielt av høy kvalitet proteiner. Forbena sving utover = For mye protein og energi

• Alle oppdrettere vet betydningen av balansen mellom kalsium og fosfor. Men mange oppdrettere følger ikke de daglige fôringsmengde. Kalsium og fosfor verdier på posen av mat er gitt som prosenter. Hvis en hund er på en diett som er 80% fordøyelig, er det faktiske inntaket av disse mineralene forholdsmessig mye høyere enn på en diett av 90% fordøyelighet. Dette er en av grunnene til at ubalanse oppstår fra feil fôring mengde. Aldri supplere med kalsium på et industriell fôr. Kalsium er en av de billigste råvarene, så man kan være trygg på at maksimumsmengden er i posen. Det er viktigere å følge forholdstall. God balanse er 01.04 til 01.05% kalsium, 1,0 til 1,1% fosfor. Overflødig eller mangel på disse, vil mest sannsynlig føre til benvekst problemer.

• Balansen av vitaminer og mineraler er av svært viktig. Ved å lage maten hjemme, er det nesten umulig å ha riktig balanse. (Ingen av oss har et laboratorium hjemme å sjekke hver råvare for deres vitamin og mineral innhold). Dette er best å overlate til produsenten.

• Proteiner er de grunnleggende byggesteinene, det bør være flere kilder til ulike proteinkilder. En diett bestående av kylling, kjøtt, fisk og egg, anbefales. Hvis hver bit hunden spiser, innholder alle disse, er sjansen for å tilfredsstille hundenes behov bedre ivaretatt, enn med en særegen protein kilde. Vegetabilske materialer bør ikke være proteinkilder. De er billige som råvare, men utnyttelsen av vegetabilske proteiner hos hund er veldig lav og vi ser egentlig ingen grunn til at grønnsaker bør brukes som proteinkilder når kjøtt er så mye bedre. Vi håper at denne artikkelen kaster litt lys på dette vanskelige spørsmålet. Vårt mål er å ha sunnere hunde oppdrett.Alt som kan gjøres for å oppnå dette målet, er velkomment.

Forfatter: Olli Wuorimaa   

bottom of page